Sant eller usant

Lurer du også på hvor Høyre-Erna har det fra at “én av fem barn går ut av norsk skole uten å kunne lese og skrive”?

Eller hvordan barne- og familieminister Anniken Huitfeldt (Ap) kan slå fast at “land med private skoler har lavere kunnskapsnivå enn Norge”.

Begge deler er nemlig misvisende eller feil, enten avdekket av frustrerte skoleforskere eller testet i smarte “faktasjekker”, som den til Bergens Tidende.

– Dårlig tid, unnskylder Erna Solberg seg. Er det et sted Høyre har troverdighet så er det jo i skolepolitikken. Men selv med både god tid og plass, viser seg at påstanden fra Solberg bare delvis holder mål.

Fakta er at 22 prosent av 15-åringene antakelig vil få problemer i videre utdanning og yrkesliv uten spesiell oppfølging. Det betyr ikke at de er analfabeter. Dessuten fins det ingen forskning som sier noe om skriveferdighetene til norsk elever.

Erna er ikke alene. Både Jens, Kristin, Siv, Lars, Liv Signe og Dagfinn har fått faktajuling i denne valgkampen. Og hvis det kan være noen trøst så er det ifølge eksperter på løgn helt normalt å pynte på sannheten. I snitt lyver de fleste av oss minst en til to ganger om dagen (og hvis det er plass bør jeg føye til “i samtaler som varer fire til fem minutter eller mer”). Allerede i fireårsalderen lærer vi dette.

Det vi imidlertid er dårlige til er å avsløre løgner, i alle fall de vi ikke kan sjekke med fakta. Men heller ikke det er lett og krever mye tid. Da Siv Jensen (Frp) i duell med Jens Stoltenberg (Ap) erklærte at “sykepleieren må betale nesten 2000 kroner for å komme på jobb”, ringte nok de færreste velgere Sykepleieforbundet for å sjekke om dette var sant.Det riktige skal være 1332 kroner, men pytt sann!

En overdrivelse her og en underdrivelse der – hvem bryr seg, egentlig? I morgen er det jo en ny.

Som over gjennomsnittet politisk interessert skal det mer til for å få meg til å krype sammen i politikerforakt.

I selvkritikkens navn har kanskje Erna Solberg et poeng når hun sier at hun har for dårlig tid til å utdype.Det er derfor forskere ofte vegrer seg for å uttale seg i media. Verden er komplisert, så også politikk.

Vi journalister krever korte svar, gjerne spissformulert og forenklet, noe drevne politikere og deres rådgivere er flinke til å tilpasse seg. Journalister skal alltid sjekke. Likevel må det kunne stilles krav til at det en politiker også sier holder vann. Det motsatte svekker både tilliten og troverdigheten hos velgerne.

Et lite tips hvis du uansett er usikker: Mye bruk av “æææ” og “ummm”, eller rett og slett et "vet ikke" tyder på at personen snakker sant, ifølge forskerne. En god indikator på løgn er mange skuldertrekninger og hoderistninger...

Og det er helt sant...