Tenåringer får det som regel som de vil

Jeg må innrømme at jeg liker å lytte til andres samtaler - noe som er særlig morsomt når man er innesperret på et tog i flere timer.

Sist jeg gjorde det var på vei hjem fra fjellet etter nesten to ukers herlig simple living i Sjodalen i Jotunheimen.

Mens jeg tok et vemodig farvel til romantikken ved det å kunne stå og vaske opp mens "Sånn er livet" pludrer fra 80-tallsradioen, se barna klatre i trær og være med å bestige 2000-topper, viste andre fingeren og blåste et lettelsens fuck off til både kuer, geiter og lafta seterbuer.

Allerede på perrongen legger jeg merke til dem: En brunbarket og tilsynelatende blid og fornøyd far sammen med sine to emo-barn: En gutt og en jente. Hun står og røyker demonstrativt. Far later som ingen ting.

Det er jenta som skal med toget. Hun vil hjem - hjem til Oslo for faen!

Forklaringen på hvordan det har skjedd får jeg når jeg tilfeldigvis slår meg ned ved siden av jenta på toget. Hun bruker nemlig tiden til å oppdatere sine venninner om hvilken jævlig ferie hun har hatt.

- Pappa sa jeg kunne dra hjem hvis jeg skaffet 300 kroner, så jeg ringte mamma og spurte om å få det, og det fikk jeg. Men det var lissom ikke bra nok for pappa. Han mente jeg skulle jobbe for pengene. Hallo! Tror du jeg ga meg på det, eller?! Jeg har krangla med broren min i hele ferien.

Jeg tenker på den smilende og spøkefulle pappaen på stasjonen, på den kule broren, og på røyken.

- Vet ikke foreldrene dine at du røyker?! Wow. Pappa nektet en stund å kjøpe røyk til meg, men nå gjør han det, fortsetter jenta mens hun tygger på en tyggis. Hun legger ut om røyksuget som stiger for hver kilometer.

- Herreguuud. Jeg skulle ønske at røykekupeene kom tilbake, sukker hun oppgitt.

Javel...

- Endelig noen hus! Hvor er det fest i kveld? Skal vi møtes på x?

Stemmen hennes er full av forventninger, og hun lover seg selv og venninnene at neste år blir det ikke fjellferie. Aldri aldri aldri!

Og slik fortsetter det.

Jeg har skjønt poenget. Jeg konser om boka mi. Men jeg må innrømme at jeg og syns det skal bli litt deilig å komme tilbake til sivilisasjonen jeg og, at det blir fint å komme tilbake på jobb og møte folk og være alene noen dager.

Heldigvis kan jeg bestemme det selv.